Gror igjen uten hogst og beitedyr

Reportasje i Telemarksavisa 16.11.09

Sirdal i media

Grunneiere, husdyrbrukere, styringsgruppe og media gjennomførte den 8 september en befaring i Tjørhom i Sirdal, for å beskue gjennomførte tiltak og framtidige planer for prosjekteområdet.

Befaringen har ført til fin dekning i media, i Bondevennen og i Agderposten

Ny beiteplan i Tinn

Norsk Landbruksrådgivning Telemark, v/Knut Volland har utarbeidet ny beiteplan for Russgrend i Tinn Austbygd.

Beiteplanen omfatter et sentrumsnært område, på totalt 240 daa. Dette er både fulldyrka jordbruksareal (ca 150 daa), og ca 90 daa gjengrodd gammel kulturmark og skog som skal tilbakeføres til beitemark. Arealene tilhører 6 forskjellige eiere.

Les mer: Beiteplan for Russgrend, Tinn Austbygde

Rydding av kulturlandskap i Nissedal

Fire rumenere har de siste ukene ryddet fram gammel kulturmark i Nordbygda i Nissedal. Legg spesielt merke til flotte steingjerde med solide dimensjoner og gamle pelsdyrbur som har vært brukt som sauegjerde..

Les reportasje om prosjektet i Nissedal i Dyrskuavisa 2009

Storfekjøttprodusentene i Telemark organisert

Fylkeslaget av TYR Telemark ble offesielt stiftet forrige onsdag, med ca 20 deltaker på stiftelsesmøtet. Jon Søli ble valgt som leder av den nye organisasjonen, og han har fått med seg et kompetent styre med representanter fra ulike deler av fylket. Beitebruk og kulturlandskapspleie med storfe er et viktig tema for det nye laget, og beiteprosjektet gratulerer med etableringen.

Åpning av Nortura fjøs og stiftelse av TYR Telemark

Onsdag 19. august 2009

Hos: Jon Søli, Meensveien 235, 3719 SKIEN


Klokka:
13.00 - 17.00 Åpent fjøs. Alle interesserte ønskes velkommen!

(ca kl 14.00) "Norturafjøset i bruk" – I november /desember i fjor ble tilsvarende fjøs tatt i bruk i Kongsvinger. ”Erfaringer så langt….”
v/ eier og bonde Rangvald Jahr

16.00 – 17.00 Grilling og sosialt samvær (Ta med campingstol og bord)

17.00 – Fagmøte - Program:
Fra ”tanke” til beslutning om bygging og erfaringer undervegs

v/ Jon Søli
Utvikling, planlegging av Nortura fjøset
v/ prosjektleder Torfin Andersen og Kristian M. Williamsen
Gjennomføring av byggeperiode og kostnader for dette fjøset
v/ Torfin Andersen, Kristian M. Williamsen og Jon Søli

********************************


OBS: Storfekjøttprodusenter i Telemark!
Etter at fagmøtet er ferdig ( ca.18.30-19.00) fortsetter vi med stiftelses møte / årsmøte for Tyr Telemark.

Sist vinter ble det arrangert et produsentmøte i Seljord for å kartlegge interessen for å starte opp et fylkeslag i Telemark av TYR (kjøttfeavlslag). Et interimsstyre bestående av 3 produsenter ble nedsatt, disse er Lars Arne Kjellemo, Lunde, Joacim Skogsrød, Høydalsmo og Jon Søli, Skien, sekretær for arbeidsgruppa er Hans Jørgen Aase, Notodden

Orientering fra interimsstyre og ellers vanlige årsmøtesaker for Tyr - Telemark

Gjerdedagane gjennomført

Beiteprosjektet har i samarbeid med FKRA gjennomført to gjerdesamlingar i Agder, ei i Gjerstad og ei i Mandal.

Steepen og Harald bygde gjerde så svetten sila, solide kombinasjonsgjerde med netting og straum.

Her er omtale av gjerdebygginga, henta frå ei reportasje som som kjem i neste nummer av bladet Bondevennen:

Den profesjonelle gjerdebyggaren Stephen Good frå Oxfordshire i England demonstrerte bygging av husdyrgjerde som skal stå for ein støyt. Han har røynsle frå gjerdebygging i mange land og fleire verdsdelar. Felleskjøpet Rogaland Agder ved Harald Støyl deltok med materiell, utstyr og kompetanse.

Bygg solid
Stephen Good legg æra i at gjerda han set opp, skal tola ein støyt. Dei skal vera haldbare, med minimalt med vedlikehald i ein 20 – 30 års periode. Men alle gjerde treng årleg ettersyn, for eventuell etterstramming eller mindre reparasjonar.

Ein svært viktig del av dei gjerda Stephen Good byggjer, er ende- og knekkpunkt. Her skal det vera minst 12 cm diameter på stolpen, og den skal vera bardunert, gjerne også støtta opp med ein skråstilt stolpe.

Mellom endestolpane bruker han trestolpar med 8 cm diameter, eller stålstolpar. Det siste særleg der det er fjell eller stor stein. Stephen kan fortelja at dette med stål, fjell og stein er særnorsk. Der han arbeider til vanleg, er det djup og til dels laus jord, og då er det trestolpar som rår.

Han har med seg ulike slag spesialutstyr som han nyttar til gjerdebygginga. Dette kan beiteprosjektet hjelpa til med innkjøp av, om nokon skulle ynskja det .

God stramming
Eit solid og varig gjerde må vera godt stramma. Då greier korkje snø, vegetasjon eller dyr å bryta det ned.

God stramming krev høg kvalitet på nett, tråd og anna materiell. Stephen nyttar nett med 3,4 mm tråd oppe og nede, og 2,5 mm mellom. Vernetråd og straumførande tråd er 2,5 mm ”high tension-tråd”, altså forstrekt, som toler trekk på 980 kg.

Stephen Good er heilt klar på at alt som støttar, strammar og trekkjer må vera beint. Det gjeld også festing av nettingen på endestolpen, der det ikkje blir brukt krampar, men ein knute som er sjølvstrammande på kvar enkelt tråd, og kjem midt i lengderetninga på stolpen.

For å stramma opp gjerdet kappar han det på ein høveleg stad mellom endepålar, skruer fast stålskinar, jekkar det saman og set på ein lås på kvar tråd. Ved behov for etterstramming er dette lett å opna opp og deretter stramma.

Vernetråd og straumtråd
- Det er svært viktig med vernetråd både over og under nettingen. Den er med og strammar opp, men har også ein betydeleg effekt i å skremma dyra frå å hoppa. ”Avskrekkingseffenten” er målt til minst at 30 prosent færre dyr hoppar. Det har noko med dyra si evne til å vurdera høgde når det ikkje er vertikale trådar som bind saman, forklarer Harald Støyl, som legg til at med straumtråd på toppen held ein alle tradisjonelle husdyr innafor, og gjerdet verkar avskrekkande på ville dyr

Det gjerdet som blei sett opp her, er berekna både på storfe og småfe. Til storfe aleine kunne det vore sett opp med til saman fire trådar i staden for netting og tre trådar. Då ville ein redusert kostnaden med 20 - 30 kroner pr. meter gjerde.

Gjerdesamlinger i Agder

Beiteprosjektet i Agder og Telemark og Felleskjøpet Rogaland Agder inviterer til:

GJERDEDAGER I AGDER



Demonstrasjon i oppsett av kombinert netting og el gjerde, permanente gjerder for småfe og storfe.

Aust-Agder:
Gjerstad 16.06.09 kl 11.00-15.00
Sted: Røed, Øvre Gjerstad



Vest-Agder:
Mandal 18.06.09 kl 11.00-15.00
Sted: Skadberg

Kursinstruktør: Stephen Good, proff gjerdebygger fra England

Les invitasjonen her

Underveisrapporter

Piloten i prosjektet har nå utarbeidet rapporter for status fram til mai 2009. De ligger på beitedyr.no, under hver enkelt kommune.

Beiteprosjektet tema på årsmøtet til Agder Bondelag

Beiteprosjektet var tema for første foredrag av fagdelen av årsmøtet til Agder Bondelag, den 19.03.

Presentasjonen fra foredraget finner du her:

Husdyrnæring, beitebruk og tilgroing av kulturlandskap i Agder og Telemark

Beitebørs i Østfold

Fylkesmannen i Østfold har oppretta ein beitebørs på nett. Nettstaden skal være ein møteplass for bønder som har ledige beitearealer og bønder som har husdyr med trong for nye områder.

Beitebørs i Østfold

Klimanøytrale beitedyr!

Forskingsresultata frå ni EU-land viser at produksjon av storfe- og sauekjøtt er klimanøytralt når det blir sett i samanheng med den store karbonfangsten i grasmarka der dyra beiter.
Karbonlagringa i grasmarka dekkjer alle klimagassutsleppa, og enkelte driftsformer gav endå til positivt klimarekneskap. Best er effekten ved bruk av fleirårig gras eller beitemark som sjeldan eller aldri blir pløgd.

Miljøorganisasjonar som tidlegare har kritisera biff som klimaværsting, revurderar no sine standpunkt.

Landbruket her i landet er rekna å stå for om lag 9 prosent av klimagassutsleppa, og mesteparten kjem frå metan- og lystgassutslepp frå drøvtyggjarar som storfe og sauer. I klimarekneskapet blir derimot ikkje den positive lagringseffekten til grasmarka tatt med.

Les meir i Nationen, og oppfølgeren