Beite som ressurs for landbruket og bygda

Gror igjen uten hogst og beitedyr

2009-11-27T11:58:00.001+01:00

Sirdal i media

2009-09-29T11:28:00.002+02:00

Grunneiere, husdyrbrukere, styringsgruppe og media gjennomførte den 8 september en befaring i Tjørhom i Sirdal, for å beskue gjennomførte tiltak og framtidige planer for prosjekteområdet.

Befaringen har ført til fin dekning i media, i Bondevennen og i Agderposten

Ny beiteplan i Tinn

2009-09-29T11:20:00.002+02:00

Norsk Landbruksrådgivning Telemark, v/Knut Volland har utarbeidet ny beiteplan for Russgrend i Tinn Austbygd.

Beiteplanen omfatter et sentrumsnært område, på totalt 240 daa. Dette er både fulldyrka jordbruksareal (ca 150 daa), og ca 90 daa gjengrodd gammel kulturmark og skog som skal tilbakeføres til beitemark. Arealene tilhører 6 forskjellige eiere.

Les mer: Beiteplan for Russgrend, Tinn Austbygde

Rydding av kulturlandskap i Nissedal

2009-08-26T15:41:00.009+02:00

Fire rumenere har de siste ukene ryddet fram gammel kulturmark i Nordbygda i Nissedal. Legg spesielt merke til flotte steingjerde med solide dimensjoner og gamle pelsdyrbur som har vært brukt som sauegjerde..

Les reportasje om prosjektet i Nissedal i Dyrskuavisa 2009

Storfekjøttprodusentene i Telemark organisert

2009-08-24T12:53:00.004+02:00

Fylkeslaget av TYR Telemark ble offesielt stiftet forrige onsdag, med ca 20 deltaker på stiftelsesmøtet. Jon Søli ble valgt som leder av den nye organisasjonen, og han har fått med seg et kompetent styre med representanter fra ulike deler av fylket. Beitebruk og kulturlandskapspleie med storfe er et viktig tema for det nye laget, og beiteprosjektet gratulerer med etableringen.

Åpning av Nortura fjøs og stiftelse av TYR Telemark

2009-08-07T07:40:00.003+02:00

Onsdag 19. august 2009

Hos: Jon Søli, Meensveien 235, 3719 SKIEN

Klokka:
13.00 - 17.00 Åpent fjøs. Alle interesserte ønskes velkommen!

(ca kl 14.00) "Norturafjøset i bruk" – I november /desember i fjor ble tilsvarende fjøs tatt i bruk i Kongsvinger. ”Erfaringer så langt….”
v/ eier og bonde Rangvald Jahr

16.00 – 17.00 Grilling og sosialt samvær (Ta med campingstol og bord)

17.00 – Fagmøte - Program:
Fra ”tanke” til beslutning om bygging og erfaringer undervegs

v/ Jon Søli
Utvikling, planlegging av Nortura fjøset
v/ prosjektleder Torfin Andersen og Kristian M. Williamsen
Gjennomføring av byggeperiode og kostnader for dette fjøset
v/ Torfin Andersen, Kristian M. Williamsen og Jon Søli

********************************

OBS: Storfekjøttprodusenter i Telemark!
Etter at fagmøtet er ferdig ( ca.18.30-19.00) fortsetter vi med stiftelses møte / årsmøte for Tyr Telemark.

Sist vinter ble det arrangert et produsentmøte i Seljord for å kartlegge interessen for å starte opp et fylkeslag i Telemark av TYR (kjøttfeavlslag). Et interimsstyre bestående av 3 produsenter ble nedsatt, disse er Lars Arne Kjellemo, Lunde, Joacim Skogsrød, Høydalsmo og Jon Søli, Skien, sekretær for arbeidsgruppa er Hans Jørgen Aase, Notodden

Orientering fra interimsstyre og ellers vanlige årsmøtesaker for Tyr - Telemark

Gjerdedagane gjennomført

2009-07-27T12:44:00.006+02:00

Beiteprosjektet har i samarbeid med FKRA gjennomført to gjerdesamlingar i Agder, ei i Gjerstad og ei i Mandal.

Steepen og Harald bygde gjerde så svetten sila, solide kombinasjonsgjerde med netting og straum.

Her er omtale av gjerdebygginga, henta frå ei reportasje som som kjem i neste nummer av bladet Bondevennen:

Den profesjonelle gjerdebyggaren Stephen Good frå Oxfordshire i England demonstrerte bygging av husdyrgjerde som skal stå for ein støyt. Han har røynsle frå gjerdebygging i mange land og fleire verdsdelar. Felleskjøpet Rogaland Agder ved Harald Støyl deltok med materiell, utstyr og kompetanse.

Bygg solid
Stephen Good legg æra i at gjerda han set opp, skal tola ein støyt. Dei skal vera haldbare, med minimalt med vedlikehald i ein 20 – 30 års periode. Men alle gjerde treng årleg ettersyn, for eventuell etterstramming eller mindre reparasjonar.

Ein svært viktig del av dei gjerda Stephen Good byggjer, er ende- og knekkpunkt. Her skal det vera minst 12 cm diameter på stolpen, og den skal vera bardunert, gjerne også støtta opp med ein skråstilt stolpe.

Mellom endestolpane bruker han trestolpar med 8 cm diameter, eller stålstolpar. Det siste særleg der det er fjell eller stor stein. Stephen kan fortelja at dette med stål, fjell og stein er særnorsk. Der han arbeider til vanleg, er det djup og til dels laus jord, og då er det trestolpar som rår.

Han har med seg ulike slag spesialutstyr som han nyttar til gjerdebygginga. Dette kan beiteprosjektet hjelpa til med innkjøp av, om nokon skulle ynskja det .

God stramming
Eit solid og varig gjerde må vera godt stramma. Då greier korkje snø, vegetasjon eller dyr å bryta det ned.

God stramming krev høg kvalitet på nett, tråd og anna materiell. Stephen nyttar nett med 3,4 mm tråd oppe og nede, og 2,5 mm mellom. Vernetråd og straumførande tråd er 2,5 mm ”high tension-tråd”, altså forstrekt, som toler trekk på 980 kg.

Stephen Good er heilt klar på at alt som støttar, strammar og trekkjer må vera beint. Det gjeld også festing av nettingen på endestolpen, der det ikkje blir brukt krampar, men ein knute som er sjølvstrammande på kvar enkelt tråd, og kjem midt i lengderetninga på stolpen.

For å stramma opp gjerdet kappar han det på ein høveleg stad mellom endepålar, skruer fast stålskinar, jekkar det saman og set på ein lås på kvar tråd. Ved behov for etterstramming er dette lett å opna opp og deretter stramma.

Vernetråd og straumtråd
- Det er svært viktig med vernetråd både over og under nettingen. Den er med og strammar opp, men har også ein betydeleg effekt i å skremma dyra frå å hoppa. ”Avskrekkingseffenten” er målt til minst at 30 prosent færre dyr hoppar. Det har noko med dyra si evne til å vurdera høgde når det ikkje er vertikale trådar som bind saman, forklarer Harald Støyl, som legg til at med straumtråd på toppen held ein alle tradisjonelle husdyr innafor, og gjerdet verkar avskrekkande på ville dyr

Det gjerdet som blei sett opp her, er berekna både på storfe og småfe. Til storfe aleine kunne det vore sett opp med til saman fire trådar i staden for netting og tre trådar. Då ville ein redusert kostnaden med 20 - 30 kroner pr. meter gjerde.

Gjerdesamlinger i Agder

2009-06-15T13:15:00.005+02:00

Beiteprosjektet i Agder og Telemark og Felleskjøpet Rogaland Agder inviterer til:

GJERDEDAGER I AGDER

Demonstrasjon i oppsett av kombinert netting og el gjerde, permanente gjerder for småfe og storfe.

Aust-Agder:
Gjerstad 16.06.09 kl 11.00-15.00
Sted: Røed, Øvre Gjerstad

Vest-Agder:
Mandal 18.06.09 kl 11.00-15.00
Sted: Skadberg

Kursinstruktør: Stephen Good, proff gjerdebygger fra England

Les invitasjonen her

Underveisrapporter

2009-05-29T12:23:00.001+02:00

Piloten i prosjektet har nå utarbeidet rapporter for status fram til mai 2009. De ligger på beitedyr.no, under hver enkelt kommune.

Beiteprosjektet tema på årsmøtet til Agder Bondelag

2009-04-23T10:33:00.003+02:00

Beiteprosjektet var tema for første foredrag av fagdelen av årsmøtet til Agder Bondelag, den 19.03.

Presentasjonen fra foredraget finner du her:

Husdyrnæring, beitebruk og tilgroing av kulturlandskap i Agder og Telemark

Beitebørs i Østfold

2009-04-03T10:38:00.004+02:00

Fylkesmannen i Østfold har oppretta ein beitebørs på nett. Nettstaden skal være ein møteplass for bønder som har ledige beitearealer og bønder som har husdyr med trong for nye områder.

Beitebørs i Østfold

Klimanøytrale beitedyr!

2009-03-05T12:58:00.005+01:00

Forskingsresultata frå ni EU-land viser at produksjon av storfe- og sauekjøtt er klimanøytralt når det blir sett i samanheng med den store karbonfangsten i grasmarka der dyra beiter.
Karbonlagringa i grasmarka dekkjer alle klimagassutsleppa, og enkelte driftsformer gav endå til positivt klimarekneskap. Best er effekten ved bruk av fleirårig gras eller beitemark som sjeldan eller aldri blir pløgd.

Miljøorganisasjonar som tidlegare har kritisera biff som klimaværsting, revurderar no sine standpunkt.

Landbruket her i landet er rekna å stå for om lag 9 prosent av klimagassutsleppa, og mesteparten kjem frå metan- og lystgassutslepp frå drøvtyggjarar som storfe og sauer. I klimarekneskapet blir derimot ikkje den positive lagringseffekten til grasmarka tatt med.

Les meir i Nationen, og oppfølgeren

Beiteprosjektet bidreg til etablering av Tyr Telemark

2009-03-02T13:03:00.005+01:00

Mandag 16.03 blir det arrangera gardsbesøk og fagmøte med tema storfekjøttproduksjon i Seljord. Invitasjon til samlinga er sendt samtlege ca 340 storfehaldarar i heile Telemark.

Opplegget for kvelden er tredelt:

Gardsbesøk

Faglege foredrag

Etablering av fylkeslag av Tyr i Telemark

Telemark er eit av to fylke i landet som ikkje har eige fylkeslag i Tyr. Dette på tross av at det er
registrera 185 produsentar med ammeku/kjøttfe, og i tillegg kjem storfekjøttproduksjon på
mjølkebruk.

Her er møteinvitasjonen

Arrangementet er åpent for alle interesserte, velkommen..

Ny fagrapport

2009-02-24T10:32:00.003+01:00

Fagrapport 1/2009: Husdyrnæring, beitebruk og tilgroing av kulturmark i Telemark og Agder

Årsrapportar

2009-01-22T15:19:00.013+01:00

Årsrapportar frå hovudprosjekt og pilotar er no ferdige:

Hovudprosjektets årsrapport 2008

Årsrapportar fra pilotkommunane:

Nissedal
Sirdal
Hjartdal
Gjerstad-Risør

Tokke (prosjektplan)

Beitebruksplan

2008-12-12T08:27:00.006+01:00

Beitebruksplanar har tradisjonelt vore eit verktøy for å synleggjere og styrke utmarksbeiteinteressene for eit større område eller for ein kommune. Eit eksempel på ein slik beitebruksplan for ein kommune kan du finne her (Valle kommune)

I prosjekt Beitelandskap i Hordaland har dei i dei siste åra laga beitebruksplanar for mindre område, gjerne innmark og og anna kulturmark i nærleiken til gardsbruka. Slika planar kan være eit nyttig hjelpemiddel for å organisere og planlegge eit nabo- og grunneigarsamarbeid der måla er å hindre attgroing av kulturlandskapet i nærområda, og å utnytte dei lokale ressursane på best mogleg måte.

Les meir om beitebruksplanar på beitedyr.no

Lønnsforskjellar i husdyrnæringa?

2008-12-05T14:18:00.004+01:00

I ein avisartikkel i Trønder Avisa 04.12.08 blir sett fokus på lønnsforskjellar innad i landbruksnæringa.

Tall frå NILF syner at dei grovfor- og beitebrukande produksjonane er lønnstaparane i landbruket. Plansjane fra presentasjonen av årets driftgranskningar finn du her, sjekk plansje 24 og 25..

Beiteprosjektet i Gjerstad-Risør i media

2008-12-04T09:54:00.005+01:00

Reportasje i Aust-Agder Blad

Invitasjon til åpent møte mandag 08.12 kl 19.30

Referat frå møtet i Gjerstad

Presentasjon frå møtet finn du i verktøykassa på beitedyr.no

Beiteprosjektet i Vågslid, Vinje

2008-11-30T19:54:00.004+01:00

Tiltaka i Vågslid har blitt omtala i ein ny artikkel i medlemsbladet til Telemark Bondelag:

I Vinje er Vågslid valt ut som pilotområde. Fjellbygda har 9 landbrukseigedommar og har i følje gardskart ca 210 daa innmarksareal. I førekant av beiteprosjektet vart det ikkje hausta på ein einaste gard, og den gamle kulturmarka vart meir og meir prega av attgroing. Vågslid er porten til Vinje og Telemark for reisande frå Vestlandet på E -134, og det er stor aktivitet innanfor turistnæring og hyttebygging i området.

I regi av beiteprosjektet er det no henta inn husdyr utanfrå, ein storfebesetning med Aberdeen Angus kyr har sommaren 2008 arbeid på spreng med å ta i bruk den gamle beitemarka. Dyra går på godt arrondera beiteområder, i mange tilfelle på tvers av eigedomsgrensene. Det er så langt investera om lag 100 000 kr i gjerding og gjerdemateriell, og dette arbeidet vil fortsette neste sommar.

Eigarane har gjennom organiseringa i Vågslid grunneigarlag gjort avtale om bruken av innmarka for ein 5 års periode. Tiltaket i Vinje er eit godt eksempel, der ein med grunneigarorganisering og nytenking har fått til eit tiltak som har ein stor kulturlandskapseffekt, ein har styrka næringsgrunnlaget for ein aktiv husdyrbrukar, og samtidig som ein held jordressursane i grenda i hevd.

Power Point presentasjon frå Vågslid, laga av Elisabet Haugarne til samlinga i Valle 28.10

Bondecafe i Gjerstad

2008-11-18T09:17:00.003+01:00

Beiteprosjektet er tema på bondecafe på Lyngrillen i Gjerstad 8 desember kl 19.30. Møtet er opent for alle interesserte.

Som foredragshaldar på møtet har dei henta inn Bastian Hoffmann som er tilsett hjå Fylkesmannen i Hordaland, som prosjektleiar på prosjektet "Landskap i drift". Han skulle som kjent også vore med på samlinga på Evje i mai, men vart då forhindra frå å møte. I Hordaland har dei fokusera på beitedyr og kulturlandskap i fleire prosjektarbeid, og me reknar med at Bastian har mykje relevant kunnskap for beiteprosjektet i Agder og Telemark.

Aktuelle tema er:

-beitebruksplanar
-gjerdertype på innmark og utmark avhengig av dyreslag
- sambeiting - erfaringar.
- krav til storleiken på beitet pr dyr - kor store beiteområder
- avtalar med dei som stiller beitedyr til disposisjon
- avtale om og betaling for beiteareal?
- kven ryddar beiteområda?
- tilsyn og transport av dyr
- tilrettelegging for allmenn ferdsel i/i tilknytting til beiteområda?

Det vil vidare bli gjeve ei orientering om beiteprosjektet i Gjerstad og Risør, som føljas opp med ei markering av oppstarten i lokalaviser og på kommunens nettside.

Ny infofilm

2008-11-10T09:17:00.003+01:00

I rekken med norske filmklassikere; Gategutter, Ni Liv, Kampen om tungtvannet, er det nå klart for premiere på Beiteprosjektet nye informasjonsfilm.

I dette forrykende actioneventyret er det ikke spart på filmeffektene, beitedyras rolle i det norske landbruket blir fremstillt i et vanvittig tempo.

Anbefalt aldersgrense: 28

Fagsamlinga vel i havn!

2008-11-05T09:11:00.004+01:00

Med kvite fjelltoppar og (nesten) grønne kulturlandskap som ramme arrangera Beiteprosjektet fagsamling med nesten 40 deltakarar i Valle i Setesdal 28. oktober.

Samlinga må seiast å være velykka, med interessante foredrag og ei fin synfaring. Ein engasjera ordførar, eit imponerande prosjektområde og solid guiding frå lokalt landbrukskontor gjorde rundturen i Valle kyrkjebygd til ei oppleving.

Plansjane frå foredraga kan de sjå her:

Fagsamling i Beiteprosjektet

2008-09-16T11:11:00.006+02:00

Den 28.10.08 blir det i regi av Beiteprosjektet i Agder og Telemark arrangera heildags fagsamling i Valle i Setesdal.

Programmet finn de her

Samlinga vil være open for alle interesserte. Påmelding til hans.jorgen.aase@bondelaget.no

Ny forskningsrapport om utmarksbeite

2008-09-16T09:22:00.004+02:00

NTNU har nyleg utgjeve ein ny forskningsrapport med tittel: Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark 1949-1999

Rapporten gjev ei interessant samanstilling av korleis det totale beitetrykket i utmark, av både husdyr og hjortevilt, har utvikla seg over tid.

Auka hjorteviltbestander har i dei siste tiåra i ein stor grad teke over fro redusera tal med husdyr på utmarksbeite. Endringar i beitedyrsammansettninga fører med seg eit skifte frå grasetar-dominans(storfe og sau) til ein dominans av lauv- og kvistbeitarar (hjortedyr).

Sirdal på gang

2008-09-08T14:32:00.004+02:00

Pilotprosjektet i Sirdal hadde synfaring med etterføljande møte i styringsgruppa 03.09. Blandt 5 område i kommunen som har vist interesse for deltaking i Beiteprosjektet valgte no styringsgruppa å satse først i eit område i Tjørhom, Øvre Sirdal.

Fleire utfordringar kan være aktuelle å sjå på i dette området, mellom anna;

Betre arrondering av beiteområde, oppstykka eigedomsstruktur i dag

Nyutvikling på gjerdehald, gjerdetypar

Nabosamarbeid på drift

Rydding av attgrodd areal, og kantsoner langs veg

Beitebruk ved fritidshytter og bolighus

Eksponering av gamle kulturminne

Åge Gylland er tilsett som prosjektleiar i Sirdal, og vil ha base ved landbruksforvaltninga på Tonstad. Han kan kontaktast på tlf 90772691 og epost ag@sirdal.kommune.no

Styringsgruppemøte i Vågslid

2008-09-03T13:58:00.006+02:00

Styringsgruppa for hovedprosjektet hadde møte på Vågslid høgfjellshotell 20.08.
Etter den vanlege møtebolken, fekk styringsgruppa ei orientering om delprosjekta i Tokke (Elin Skaalid) og Vinje (Tone Edland).

Møtet vart avslutta med synfaring i Vågslid, der to flokkar med svarte Aberdeen Angus jobber for harde livet med å gnage fram att gammal kulturmark i fjellbygda.

Ny prosjektleiar i Lindes-Mandal

2008-09-01T11:23:00.002+02:00

Pål Fasseland startar i desse dagar opp som prosjektleiar på Beiteprosjektet i Lindesnes -Mandal. Pål vil arbeide med dette prosjektet i 30% stilling, i kombinasjon med anna prosjektarbeid ved landbrukskontoret. Han kan kontaktast på telefon:

Kontor 38255132 Mob: 99701223.

Beiteprosjektet er nyleg omtala i lokalavisa Lindesnes; På nytt beite

Beitebank i Lyngdal

2008-07-22T13:52:00.008+02:00

Beiteprosjektet i Lyngdal vil opprette "beitebank".
Grunneiere og husdyrholdere får nå tilsendt informasjonsbrev om planene.

Økt beitebruk kan skje gjennom en formidling
av husdyr og beitearealer gjennom en
”Beitebank”.
Eiendommer uten husdyr låner/leier inn
beitedyr fra husdyrholdere eller areal stilles til
disposisjon for husdyrholdere.

Prosjektet har også fått omtale i Farsund Avis

Beiteslepp i Vinje

2008-07-21T13:40:00.008+02:00

Beiteslepp i Vågslid med omtale i Telemarksavisene:

Varden
Vest-Telemark Blad

Beiteprosjektet har fått eigen heimeside!

2008-07-14T19:30:00.003+02:00

Den lange og tunge ventetida er over!! En stjerne er født på netthimmelen. WWW blir aldri den samme.

http://www.beitedyr.no/

Fagsamling

2008-06-19T13:18:00.001+02:00

Beiteprosjektet arrangerte fagsamling for pilotkommuner og andre andre interesserte på Evje 21.05.08. Med totalt 40 deltakere og foredragsholdere med et bredt spekter på sine faglige innlegg må dagen kunne karakteriseres som vellykket.

Siste del av fagsamlingen var forbeholdt pilotkommunene som presentere status og planer for det lokale prosjektarbeidet.

Vågslid i Vinje - oppstartsmøte

2008-04-02T10:25:00.006+02:00

I Vinje er fjellbygda Vågslid utvalt som pilotområde.

Den 26.03 vart det gjennomført synfaring og oppstartsmøte i beiteprosjektet. Med 1,5 meter snø på innmarka, og enda høgare brøytekantar, kan det vel seiast at me var ute i god tid i forhold til beitesesongen:-)

Synfaringa og møtet var likevel svært nyttig og konstruktivt. I Vågslid er det 8-9 grunneigarar/landbrukseigedommar, og det er i dag ikkje drift på nokon av eigedommane. Jordbruksarealet er ifølge gardskart 215 daa. Grunneigarane var organisera i Vågslid grunneigarlag, og leiar Odd Heggenes hadde fullmakt til å "by fram" alt landbruksarealet til beiting og skjøtsel. Med på møtet var også Elisabeth Haugarne som kunne tenke seg å nytte arealet til beite for si kjøttfebesetning.

Det er stor turistverksemd og hyttebygging i området, og prosjektet er derfor interessant i forhold til reiseliv/landbruk. Skjøtsel av alpinanlegg i nærområdet med beitedyr, kan være ei naturleg utviding av prosjektet.

Oppdraget vurderast som konkret og realiserbart, sjølv om det gjenstår mykje arbeid i form av planlegging, avtaler, og praktisk gjennomføring.

Tone Edland er hyra som lokal prosjektleiar, og kommunen tek ansvar for etablering av styringsgruppe i næraste framtid.

Oppstartsmøte i Tinn

2008-04-02T09:56:00.004+02:00

01.04 blei det gjennomført oppstartsmøte i Tinn. Utvald pilotområde er Tinn Austbygde. Austbygde er eit interessant område med eit til dels aktivt husdyrmiljø og eit kulturlandskap med gamle tømra byggningar og mange kulturminne. Området har likevel utfordringar: Attgroing, lønnsemd i husdyrhaldet, rekruttering til næringa, organisering og planlegging av beitebruken m.m.

På møtet blei det nedsett ei styringsgruppe, der kommunen ved Sigmund Røysland vart prosjektansvarleg og Barbro Stordalen vart prosjektleiar. I tillegg hadde gruppa representantar frå grunneigar og husdyrsida, samt Anita Tapio frå reiselivsnæringa i kommunen.

Happy cows

2008-04-01T17:43:00.008+02:00

I California brukes lykkelige dyr på beite til å markedsføre og profilere melkeprodukter:

http://www.realcaliforniamilk.com/happycowstv

http://www.youtube.com/watch?v=S-B2dK4kr7o

De her er bra, og er kanskje noe vi bør tenke på i Norge..

Prosjekt Beitelandskap i Hordaland

2008-04-01T11:42:00.002+02:00

Fylkesmannen i Hordaland har gjennomført, og vidarefører no eit prosjekt (Prosjekt beitelandskap) som til ein viss grad er samanfallande med prosjektet vårt.

Håndboka derfra er bra og liknar på det som bør være eit delresultat av prosjektet i Agder og Telemark. På desse sidene finnes også utkast til skjøtselplanar/beitebruksplaner og andre avtaler som kan omarbeidast til vårt bruk.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2006/Kulturlandskap-Korleis-styre-attgroinga-.html?id=100992

http://hordaland.lfr.no/default.asp?WCI=DisplayGroup&WCE=1882&DGI=1882

http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=22421

Avisreportasjer om beiteprosjektet

2008-04-01T11:25:00.003+02:00

http://www.varden.no/article/20070902/NYHET/709010025/1001/_

http://www.vtb.no/vis.php?id=3367

Bakgrunn for prosjektet

2008-04-01T11:12:00.005+02:00

Vakkert og variera kulturlandskap
Agder og Telemark er prega av ein småskala bruksstruktur med store topografiske variasjonar. Regionen har store eng- og beiteareal, men ofte med dårleg arrondering. Dette gjev grunnlag for eit spesielt, variert og vakkert kulturlandskap, forma av landbrukets kultivering og beitebruk gjennom århundra. Det er ikkje bare bonden som har nytte av dette produksjons- og kulturlandskapet, men heile bygda med innbyggarar, reiseliv og anna næringsliv.

Som etter svartedauen!
Landskapet i mange bygder i Telemark og Agder blir no i stadig sterkare grad prega av attgroing, der tidlegare skjøtta og bruka kulturlandskap no gror att med krattvegetasjon og ustelt lauvskog. Dette blir ofte samanlikna med utviklinga etter at svartedauen hadde herja landet!
Årsaken til dette er reduksjon i talet på beitedyr, og endringar i driftsformane i landbruket. Satt på spissen er krava til effektivitet nå så store at dei husdyra som er att må stå på båsen å ete kraftfor, mens det ikkje er økonomi til å kunne nytte beiteareala utanfor! Me er på veg til å få eit landbruk som bråsluttar der skurtreskaren og rundballepressa sluttar å gå.
Det er også eit paradoks at i ei næring som generelt er pressa økonomisk, er dei produksjonsformene som er viktigast for å halde landskapet ope og areala i hevd, lågast lønna!

Til kamp mot nedlegging og attgroing!
Beitedyr er nøkkelen i kampen mot attgroinga i kulturlandskapet. Med støtte i SMIL midlane er det i mange områder gjennomført mekanisk skjøtsel og restaurering av gamal kulturmark. Dette er viktige og svært synlege tiltak, som har ført til at landskapet har opna seg opp i mange bygder. For at desse tiltaka skal få ein varig effekt er det heilt naudsynt med eit planmessig bruk av beitedyr i etterkant.
For å få til ein varig storskala kulturlandskaps-skjøtsel er ein derfor avhengig av ei generell betring av økonomien i husdyrhaldet, og at det blir lagt til rette for at dei beitedyra som er blir bruka på ein effektiv måte. For å få heilskap i kulturlandskapsarbeidet må også grunneigarar som har eigendommar og areal dei ikkje nyttar, inngå i eit samarbeid for å halde areala i hevd.
Auka verdiskapning og økonomi med beitebruk på innmarksbeiteareala er viktig i kampen mot nedlegging av gardsbruk og attgroing av kulturlandskap.

Beiteprosjektet
Gjennom dette samarbeidsprosjektet vil Bondelaga og Bonde- og småbrukarlaga setje fokus på desse problemstillingane. Prosjektet er eit samarbeid mellom kommunane, faglag, landbruksavdelingane hos Fylkesmennene og Landbruks- og matdepartementet (LMD).
I ti utvalde forsøkskommunar vil ein prøve ut ulike tiltak og samarbeidsformer for å styrke den grovforbasera husdyrnæringa. I kvar kommune blir det organisera ei lokal prosjektgruppe, der m.a. grunneigarar, husdyrhalderar, kommunen og faglag er representera. Økonomisk er det sett av 200.000,- årleg i to år i kvar pilotkommune til å finansiere dette arbeidet. Prosjektet vil vidare utrede og arbeide for rammevilkår som kan styrke økonomien innanfor beitebruk.

Pressemelding NBS

2008-04-01T11:10:00.000+02:00

”Produksjon av sau og storfekjøtt har en inntekt pr årsverk på om lag kr 100.000, og her ligger mye av forklaringen på at vi ikke greier å dekke innenlands etterspørsel etter disse produktene. Det er tragisk at ”graslandet” Norge gror igjen samtidig som vi må importere sau og storfekjøtt. Sau , storfe og mjølkeproduksjon må gis et historisk inntektsløft”.

2008-04-01T11:07:00.000+02:00

http://www.landbruketshus.no

2008-04-01T11:01:00.003+02:00

Om Beiteprosjektet

Bondelaga, og Bonde- og småbrukarlaga i Telemark og Agder gjennomfører i 2008/09 eit toårig prosjekt med fokus på husdyrhald, beite og kulturlandskapskjøtsel.

Pilotkommunar
Prosjektet har inngått avtale med kommunane: Sirdal, Lindesnes og Mandal, Lyngdal, Valle, Gjerstad og Risør, Tokke, Nissedal, Tinn, Hjartdal og Vinje om å være forsøkskommunar. I den grad ressursane tillet det vil ein også støtte opp om tiltak og prosessar i andre kommunar.

Hovudmålsetting
Sikre og auke beitebruken for å ta vare på kulturlandskapet i fylka Telemark, Vest- og Aust–Agder, samt identifisere tiltak og ordningar som kan styrkje driftsøkonomien i husdyrproduksjonar gjennom aktivt beitebruk.

Næringsutvikling
I prosjektet vil vi prøve ut ulike former for samarbeid og mellom grunneigarar og husdyrbrukerar. Det vil også bli satsa på annan næringsutvikling innan fagområda.

Beiteprosjektet på nett

2008-04-01T09:35:00.002+02:00

Som en test oppretter vi nå en blogg for Beiteprosjektet i Telemark og Agder.. Dette blir en en interaktiv opplevelse av dimensjoner...